For å lære om Windows Server bør vi sette opp et lite nettverk på egen hånd. Dette krever at vi som minimum har tilgang til to maskiner med nettverk mellom. Maskinene kan være fysiske eller virtuelle eller en kombinasjon. Nettverket vi bruker, bør være helt lokalt eller privat så vi unngår å komme i konflikt med eksisterende nettverk.
Ved å bruke en liten, rimelig hjemmeruter eller trådløs ruter kan vi på en enkel måte få et privat nettverk som vi kan boltre oss på uten å forstyrre eksisterende nett. Vi vil fortsatt kunne ha tilgang til Internett gjennom ruteren.
Ved å koble samme to maskiner i et lokalt nett som ikke er koblet til eksisterende nett, vil vi kunne gjøre omtrent det samme som alternativ 1,bortsett fra at vi ikke har internettilgang. Maskinene kan kobles sammen med en liten nettverksvitsj, eventuelt direkte med én kabel mellom to maskiner. (Hvis begge maskinene har Gigabit nettverksport, kan en vanlig nettverkskabel brukes; hvis ikke, må en snudd kabel brukes.) I praksis er det svært upraktisk å installere en server uten å ha tilgang til Internett.
Ved å installere gratis programvare, f.eks. Microsoft Virtual PC eller VMware Player, kan vi lage en virtuell maskin på vår egen PC. På denne virtuelle maskinen kan vi så installere Windows Server 2012 på samme måte som om vi installerer på en fysisk maskin. Vi kan så bruke vår egen maskin som klient for å teste ut serveren. Det er også mulig å lage to virtuelle maskiner slik at både server og klient kjøres virtuelt.
For å lage virtuelle maskiner på en PC bør vi ha minst 2 GB med minne.Hvis man er et sted hvor det brukes virtuelle maskiner fra før, er det kanskje mulig å få laget et par maskiner som kan brukes til serveroppsettet vårt.
Sett inn DVD eller minnepinne i serveren, eventuelt koble en ISO-fil til en virtuell maskin. Sørg for at maskinen kan starte fra DVD/USB ved å gå inn i oppstartsmeny eller BIOS på PC-en som skal være server. Framgangsmåten for å komme inn i disse settingene kan variere, men kan typisk være å trykke på F10, F12 eller Esc mens maskinen starter opp. Mange PC-er vil automatisk prøve å starte opp fra DVD eller USB.
Første valg er å velge språk, tastatur og tidsformat.
Nå kan vi velge hvilken versjon av Windows 2012 vi ønsker å legge inn. Hvis vi har kjøpt en lisens, må vi velge den versjonen vi har betalt for. Hvis vi legger inn en testinstallasjon som bruker demo-lisens (maks. 180 dager), står vi fritt til å velge.
Det er Windows Server 2012 R2 Standard (Server with a GUI) som brukes i denne omgang. GUI betyr at Windows får et grafisk grensesnitt som vi er vant til fra andre Windows-versjoner. Det er mulig å installere Server 2012 uten GUI og isteden administrere maskinen fra andre systemer. Dette kan være aktuelt hvis man har flere servere.
Upgrade brukes for å oppgradere en eldre Windows-installasjon, for eksempel Windows Server 2008. På en ny maskin velger vi Custom.
Vi kan nå velge hvilken disk vi vil installere Windows 2012 på (hvis det er flere disker i maskinen). Hvis vi velger disk 0, vil Windows bruke hele disken til C:. Ofte kan det være greit å dele opp en disk i partisjoner. Spesielt på en server kan det være lurt å dele opp harddisken i én systempartisjon for Windows og én eller flere partisjoner for brukerdata.
Trykk på New for å lage en partisjon. Minste anbefalte størrelse er 32 GB, men det er lurt å ta i litt for å ha plass til framtidige oppdateringer og utvidelser. Skriv inn størrelsen i MB. I eksemplet bruker vi 71680 MB for å få en partisjon på 70 GB (1 GB= 1024 MB) og trykk på Apply. Vi vil så få beskjed om at Windows kanskje vil lage ekstra partisjoner. Normalt vil vi få en "System reserved"-partisjon som Windows bruker internt. Marker nå partisjonen vi laget (som nå har blitt 69.9 GB fordi det gikk med 100 Mb til "System reserved"), og trykk på Next for å installere Windows. Den ubrukte plassen (Unallocated Space) kan vi ta i bruk senere.
Nå vil Windows installeres, noe som kan ta noen minutter. Windows vil så restarte maskinen et par ganger og konfigurere forskjellige ting uten at vi trenger å gjøre noe. Omsider vil maskinen starte med beskjed om at vi må bytte passord. OBS! Sett et passord som du husker!
Før vi går løs på å sette opp servertjenestene på serveren, bør vi gjøre noen små tilpasninger av Windows.
1. Tilpass skjermoppløsning. Det er viktig å ha gode arbeidsomgivelser, så skjermoppløsningen bør være optimal. Sett oppløsningen så høyt som skjermen er laget for. Det kan være at Windows 2012 ikke har driver for skjermkortet, så da kan man laste ned driver fra produsenten. Eventuelt kan man prøve å bruke driver for Windows 7, 8 eller Vista 64 bit.
2. Tilpass Windows Explorer. Når man jobber på en server, kan det være aktuelt å endre noen innstillinger: Start Windows Explorer.
3. Hvis man bruker en virtuell maskin, bør man installere verktøy for integrasjon av den virtuelle maskinen og maskinen man sitter på, f.eks. VMware Tools. Et slikt verktøy er ikke påkrevd, men gjør det enklere å skifte mellom maskinene.
Server Manager starter automatisk når vi logger inn på serveren. Ved å velge Local Server kan vi endre noen grunnleggende egenskaper (Properties) på serveren vår.
Computer name: Her kan vi endre på navnet på maskinen vår. Navnet vi setter på serveren, vil være synlig for brukerne i nettverket vårt, så vi bør bruke et fornuftig navn. I denne boka vil serveren hete Server1.
Workgroup: Dette kommer vi tilbake til i kapitlet om Active Directory.
Windows Firewall: er en sikkerhetsfunksjon som kontrollerer hva slags nettverkstrafikk som slipper igjennom til serveren vår. I utgangspunktet er alt stengt, og bare trafikk til de tjenestene som brukes på serveren, slipper inn.
Firewall er skrudd på som standard, og vi kan bruke de innstillingene som er satt, inntil videre.
Remote Desktop: gjør det mulig å fjernadministrere serveren vår. Vi kan gjerne skru den på nå, så kommer vi tilbake til hvordan vi bruker den i kapitlet om drift.
NIC Teaming (Network Interface Controller): kan brukes for å slå sammen flere nettverksforbindelser. Har man en litt kraftig server, er det gjerne to eller flere nettverksporter i maskinen. Man kan også kjøpe ekstra nettverkskort og sette i maskinen.
Det er to hovedfunksjoner i NIC teaming. Med Load balancing kan man fordele nettverkstrafikken på flere nettverksporter. Man kan f.eks. få en båndbredde på to Gb ved å slå sammen to 1 Gb nettverksporter.
Den andre funksjonen er Failover. Hvis en nettverksforbindelse feiler, kan trafikken automatisk fortsette på den andre.
Ethernet: Her kan vi sette adressen til serveren vår. Adressen til serveren vår er nå utdelt av ruteren. Vi ønsker isteden å sette en fast adresse her:
Klikk på adressen, og høyreklikk på Ethernet og velg Properties. Velg så Properties (eller dobbeltklikk) på TCP/IPv4.
Nå kan vi skrive inn de nødvendige verdiene for IP-adresse, subnettmaske, Default gateway (ruter) og Preferred DNS server. Kryss gjerne av for Validate settings upon exit slik at det vi skriver inn, blir kontrollert.
Windows Update, Last Installed Updates og Last Checked for updates gjelder alle oppdateringsystemet for Windows. Serveren vil i utgangspunktet settes til automatisk å installere sikkerhetsoppdateringer til Windows. Det er alltid viktig å sørge for at operativsystemet vi bruker, er oppdatert. Dette gjelder både sikkerhetsoppdateringer som kan forhindre hackerangrep, og feilfikser som retter opp andre typer feil.
Vi velger derfor å la serveren stå til automatisk oppdatering. Hvis vi ønsker å endre tidspunktet når oppdateringer kjøres, kan vi gå inn på Change settings og velge Updates will be automatically installed during the maintenance window.
Det er viktig å være klar over at noen oppdateringer krever en omstart av maskinen. Hvis Windows Update skjer automatisk, kan vi altså risikere at serveren blir restartet om natten. Hvis vi har noen tjenester på serveren som krever at den er tilgjengelig om natten, må vi velge en annen innstilling. Vi kan f.eks. velge Download updates but let me choose whether to install them. Det kan også være at vi kjører sikkerhetskopiering av serveren om natten. Vi må da tilpasse tidspunktene for sikkerhetskopiering og automatisk oppdatering for å unngå at sikkerhetskopieringen blir avbrutt av en restart.
Windows Error Reporting: Vi kan velge om og hvordan serveren vår sender feilmeldinger til Microsoft.
Customer Experience Imorovement Program: Her kan vi sette opp om vi ønsker å sende anonym brukerstatistikk til Microsoft.
Begge disse ovenstående funksjonene er valgfrie, de har ingen betydning for funksjonaliteten til serveren.
IE Enhanced Security Configuration: Som standard er det ekstra streng (Enhanced) sikkerhet for Internet Explorer i Windows 2012. Dette gjøres for å unngå å bli smittet fra skumle websider. En eventuell slik smitte kan få store konsekvenser for en server med mange brukere.
På vår server som kun brukes for testing og opplæring, kan det være greit å kunne bruke webleseren som normalt. OBS: Disse innstilingene gjelder kun Internett Explorer. Hvis du installerer en annen nettleser, så fungerer den som normalt.
Time zone : Hvis vi valgte Norge under første del av installasjonen, skal tidssonen være riktig (Amsterdam, Berlin osv. er i samme tidssone som Norge).
Product ID: Hvis vi har kjøpt en lisens på Windows Server 2012, kan vi registrere Produkt ID her. Hvis maskinen er på nett og vi skriver inn en korrekt kode, vil vi se at den blir aktivert. Hvis vi bruker en demoversjon av Windows, trenger vi ikke å skrive inn noen kode. For at den 180 dagers prøveperioden skal bli gyldig, må vi sørge for at maskinen blir aktivert ved å koble den til en fungerende internettforbindelse.