Gjennom å dokumentere installasjonen grundig kan vi spare oss for både tid og ergrelser seinere. Å dokumentere er kanskje ikke den mest spennende av oppgavene til en IKT-medarbeider, men god dokumentasjon er helt nødvendig for at vi skal kunne gjøre en god jobb.
I det følgende skal vi se nærmere på det første punktet: dokumentasjon av nettverk og utstyr.
Dokumentasjon av driftsoppgaver og rutiner er omtalt i kompetansemålet «Planlegge, utføre og dokumentere driftsoppgaver og daglig vedlikehold av en systeminstallasjon».
Dokumentasjon av arbeidsprosesser og informasjonsflyt er omtalt i faget «Virksomhetsstøtte» i kompetansemålene «Dokumentere IKT-bruk og vurdere kostnads- og nytteverdien av et IKT-system» og «Kartlegge behov for IKT-støtte i en arbeidsprosess og utarbeide en kravdefinisjon for et IKT-system».
Dokumentasjon av brukerstøtte er omtalt i faget «Bruker- og driftsstøtte» i kompetansemålet «Dokumentere hvordan en intern eller ekstern brukerstøttefunksjon er organisert og fungerer» og i faget «Virksomhetsstøtte» i kompetansemålet «Gjennomføre og dokumentere en analyse av henvendelser til brukerstøtte for å avdekke behov for endringer, opplæring og brukerveiledninger».
Informasjon og dokumentasjon til brukere er omtalt i faget «Bruker- og driftsstøtte» i kompetansemålet «Dokumentere og gjøre tilgjengelig løsninger på problemer».
Mange tenker at det er unødvendig med så mye dokumentasjon, bare systemet virker, er alt ok. Men oppstår det feil, er det mye raskere å finne feilen når du har god dokumentasjon. Dessuten blir det lettere for andre å overta hvis du for eksempel bytter jobb!
Når noe går galt, vil systemdokumentasjonen være en verdifull referanse i feilsøkingsprosessen. God dokumentasjon reduserer tida som går med til feilsøking. Det er gjerne slik at de nettverkene som har mest problemer, også er de med minst dokumentasjon - og omvendt.
De fleste bytter på ett eller annet tidspunkt jobb. Når en ny medarbeider overtar ansvaret for systemet, vil dokumentasjonen være vesentlig for at den nye medarbeideren skal få oversikt over systemet.
Ved seinere utvidelser vil leverandører eller konsulenter ofte ha behov for en oversikt over systemet.
Datautstyret er en del av bedriftens inventar. Derfor skal det verdisettes i regnskapet og som regel avskrives. Bedriften eier ofte også maskiner og annet utstyr som disponeres av de ansatte utenfor arbeidsplassen. Det er derfor et behov for å holde oversikt over hvor dette utstyret befinner seg, og hvem som disponerer det.
Programvarelisenser er gjerne knyttet opp mot antallet brukere, eller antallet maskiner programmet er installert på. Support- og serviceavtaler er ofte knyttet opp til bestemte maskiner eller et bestemt antall maskiner.
Selv om det er litt arbeid å lage og vedlikeholde en god systemdokumentasjon, sparer det på sikt IKT-medarbeiderne for mye tid og virksomheten for penger.
Å dokumentere et system kan kreve litt planlegging. Dokumentasjon er først og fremst en kommunikasjonsoppgave. Du skal dokumentere teknisk informasjon om et system på en slik måte at du seinere enkelt kan finne tilbake til den informasjonen du trenger, og slik at andre skal kunne lese og forstå den. Det er ikke sikkert at det som er opplagt for deg, er opplagt for en annen ansatt som skal bruke dokumentasjonen seinere.
Samtidig må ikke systemdokumentasjonen bli så detaljert og omfattende at det blir håpløst å finne den informasjonen man trenger. Husk også at dokumentasjonen må oppdateres hver gang det skjer endringer. Hvis detaljnivået blir for høyt, blir oppdateringsjobben også tilsvarende stor.
Du må derfor tenke igjennom hva som bør dokumenteres, og hvordan informasjonen bør presenteres, slik at dokumentasjonen blir enkel å bruke og å vedlikeholde.
Tenk over hva hadde du trengt å vite hvis du skulle overta ansvaret for et system som du ikke kjente fra før? Det er dette du bør dokumentere.
Det kan virke overveldende å ta fatt på en systemdokumentasjon. Noen kommer aldri i gang fordi de er usikre på hvor de skal begynne, eller de er redde for at de ikke skal klare å gjøre det riktig. Men husk at selv en mangelfull dokumentasjon er bedre enn ingen dokumentasjon. Å dokumentere et IKT-system er også nyttig for å lære systemet bedre å kjenne.
Hvor lang tid det tar å dokumentere, er avhengig av størrelsen på og kompleksiteten til systemet. Det kan være lurt å sette av litt tid hver dag eller hver uke istedenfor å forsøke å gjøre hele jobben i en omgang.
Dokumentasjon er kommunikasjon og krever planlegging. Husk også at andre skal kunne bruke dokumentasjonen seinere.
Alle IKT-systemer er unike, men de har likevel mange fellestrekk. Oversikten nedenfor viser hva du bør vurdere å dokumentere.
Dette dokumenterer vi vanligvis i form av et diagram som viser de mest sentrale nodene i nettverket og hvordan de er koblet sammen - typisk servere, rutere, svitsjer og brannmurer. I tillegg bør du inkludere hvor kabler er trukket, hvor sentrale koblingspunkter befinner seg, og plasseringen av uttak for maskiner. Det kan også være nødvendig å dokumentere hva slags kabler som er bruk i ulike deler av nettet (type og kapasitet).
Det er gjerne hensiktsmessig å benytte en plantegning over den bygningen som nettverket omfatter, og merke av kabelstrekk og koblingspunkter på denne. I et nettverk som er kablet i henhold til de anbefalinger og spesifikasjoner som gjelder for lokalnettverk, skal alle kabler og koblingspunkter også være merket, slik at hvert uttak har en unik id (for eksempel et nummer). Disse id-ene bør også være med i dokumentasjonen.
Dette omfatter servernavn og funksjon (filserver, e-postserver, webserver og så videre), IP-adresse(r), disk-konfigurasjon, operativsystem, leverandør, garanti, serviceavtale og så videre.
Slike konfigurasjoner omfatter rettigheter og tilganger i nettverket, som f.eks. Active Directory for Windows server.
Dette omfatter IP-adresser, ruterkonfigurasjon, brannmurregler, internettilkobling, internettleverandør og ekstern tilgang for ansatte (VLAN).
Dette gjelder blant annet DNS (Domain Name System) og DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol).
Dette gjelder hvilke programmer som brukes i nettverket og eventuelle spesielle krav til utstyr. Hvem som bruker programmene, og hvem som er leverandøren.
Du må ha oversikt over hva slags lisenser virksomheten har for alle programmer, og hvilke begrensninger lisensene har.
Dette er omtalt i kompetansemålene "Vurdere systeminstallasjoner mot krav til tilgjengelighet, informasjonssikkerhet og helse miljø og sikkerhet" og "Aktivisere, vurdere og dokumentere sikkerhetsmekanismer for å forebygge og varsle forsøk på sikkerhetsbrudd".
Husk at systemdokumentasjonen også må sikres mot innsyn fra uvedkommende.
Det finnes flere verktøy som automatisk registrerer maskiner og utstyr som er koblet i et nettverk. Det er også mulig å hente inn opplysninger automatisk om konfigurasjon av den enkelte maskin og hvilke programmer som er installert.
Videre har Windows innebygget verktøy for å dokumentere Active Directory, og det finnes også flere tredjepartsverktøy tilgjengelig.
Verktøy for automatisk generering av systemdokumentasjon forenkler dokumentasjonsarbeidet betydelig, men i tillegg må du normalt vedlikeholde et manuelt register også.
Det vil alltid være utstyr som systemene ikke vil være i stand til å registrere, for eksempel passivt nettverksutstyr (utstyr som ikke har noen egen adresse i nettverket) eller tilkoblet utstyr som skjermer, skrivere og skannere. I tillegg kommer maskiner og utstyr som ikke er koblet til nettverket. Typisk er brukeres hjemmemaskiner.
Det mest hensiktsmessige er som regel en enkel database eller et regneark som inneholder informasjon om:Hold dokumentasjonen så oversiktlig som mulig. Bruk illustrasjoner og tabeller der det er mulig.
Verktøy for automatisk kartlegging av nettverket forenkler dokumentasjonsarbeidet betydelig.Lenke: