Du har sikkert hørt eller lest at vi lever i et ”informasjonssamfunn”. Men kunnskap er mer enn informasjon. Kunnskap innebærer at du også vet hvordan du skal bruke tilgjengelig informasjon i praksis. Uten kunnskap har ikke informasjonen noen egentlig verdi.
Forfatteren og økonomen Peter Drucker oppsummerte det på følgende vis: ”Informasjon blir bare kunnskap i hendene på noen som vet hva de skal gjøre med den.”
Den vanligste formen for kunnskapsutvikling i virksomheter er å organisere kurs for de ansatte. Det er i tråd med tradisjonell tankegang om hvordan vi lærer, men dette er ikke alltid den beste måten å utvikle kunnskap på.
Det er gjort mange undersøkelser om læring på arbeidsplassen som konkluderer med at de beste måtene å lære på er:Det betyr ikke at kurs ikke har noen betydning. Men i en virksomhet skjer mye av den viktigste kunnskapsutviklingen gjennom arbeid med praktiske oppgaver, sosiale relasjoner, kunnskapsnettverk og i situasjoner hvor det er mulig å samarbeide med kollegaer og observere hvordan kunnskapen brukes.
Læring og kunnskapsutvikling er kontinuerlige prosesser i alle bransjer og virksomheter, spesielt innenfor IKT. Den teknologiske utviklingen går fort, og som IKT-servicemedarbeider må du regne med å bruke en god del tid på å holde deg oppdatert. Det er derfor lurt å sette din egen læring og kunnskapsutvikling i system.
Vi kan skille mellom formell og uformell læring. Formell læring er systematisk læring som avsluttes med en evaluering, mens læring som ikke har noen evaluering, kalles uformell. Skole og kurs er de vanligste eksemplene på formell læring, mens det du lærer på egen hånd, ved for eksempel å lese, delta på seminarer, jobbe sammen med andre, løse nye problemer, osv., er uformell læring.
Det meste av læringen i en arbeidssituasjon er uformell. Men selv om uformell læring ikke følger noen bestemt plan eller har noen eksamen, er det fortsatt mulig å sette den i system. En måte å gjøre det på er å organisere et digitalt personlig læringsnettverk (PLN).
Når vi sier digitalt nettverk i denne sammenhengen, mener vi ikke et vanlig datanettverk. Det er de menneskene du kommuniserer med på Internett, og de ressursene du bruker for å holde deg oppdatert, lære og utvikle deg, som er ditt digitale personlige læringsnettverk. Sosiale medier og nettbaserte Web 2.0-verktøy gir nesten ubegrensede muligheter for informasjonsinnhenting, kommunikasjon og læring.
I noen sammenhenger brukes også forkortelsen PLN om profesjonelt læringsnettverk. Et profesjonelt læringsnettverk er et nettverk for personer innenfor et bestemt fagfelt eller yrkesgruppe. En virksomhet kan organisere et profesjonelt læringsnettverk for sine ansatte.
Hvilke tjenester og verktøy du vil inkludere i ditt PLN, er opp til deg. Et læringsnettverk er heller ikke noe du bygger en gang for alle. Et godt nettverk utvikler seg hele tiden. Nye tjenester og mennesker kommer til mens gamle forsvinner.
Det er mange mulige kilder til informasjon som du kan inkludere. Du kan for eksempel:Men målet er ikke å samle flest mulig ressurser. Husk at du også må kunne følge opp de ressursene du inkluderer. Til det trenger du en plan. Tenk gjennom hvilken kunnskap og informasjon du har behov for, hvordan du skal bruke nettverket ditt, og hvilke mennesker du gjerne vil ha kontakt med.
Å inkludere for mange ressurser kan føre at den kunnskapen du faktisk har behov for, drukner i ”støy”.Utgangspunktet for Internett var at det skulle bli enklere for forskere på universiteter i ulike byer og land å dele informasjon med hverandre. Denne Delingskulturen er fortsatt en av de sterkeste drivkreftene for mange av de mest brukte tjenestene på nettet i dag. Tjenester som Wikipedia og sosiale medier som Facebook og YouTube er i sin helhet basert på at det er brukerne selv som produserer innholdet og gjør det tilgjengelig for andre.
Med venner og bekjente deler vi gjerne villig vekk, og for å få til kunnskapsdeling og læring i en virksomhet er det viktig å bygge en tilsvarende god delingskultur med kollegaer og andre kontakter.
På samme måte som vi skiller mellom arbeidstid og fritid, kan det være lurt å skille mellom jobb og privatliv på Internett også.
Mange velger å ha to kontoer på sosiale medier som Facebook og Twitter. En for familie og venner og en annen for kollegaer og annet som har med jobben å gjøre.
Du trenger ikke å vente til du er ferdig med skolen før du begynner å bygge et digitalt personlig læringsnettverk. Det er bare å gå i gang. Opprett nødvendige kontoer, legg til ressurser som du synes er interessante, inviter andre i klassen til å være med i nettverket ditt.
Tenk på at dere når dere er ferdig på skolen, går videre til ulike arbeidsplasser. Hvis dere allerede har et nettverk på plass, kan dere fortsette å utveksle informasjon og gjennom hverandre få kontakt med flere i bransjen.
Et godt nettverk gir også en mulighet til å ”markedsføre” din egen kompetanse. Gode ressurspersoner blir lagt merke til, og det kan gi deg både lærlingplass og jobb.
En virksomhet kan benytte dataverktøy og Internett til å lage sitt eget interne kunnskapsnettverk. Det er særlig aktuelt i store virksomheter og i virksomheter som er geografisk spredt. For eksempel kjedeforetak og virksomheter med kontorer i flere landsdeler eller land.
Ressursene i nettverket vil i mange tilfeller være de samme som i et personlig læringsnettverk, men begrenset slik at bare de som er tilknyttet virksomheten, har tilgang. For eksempel en lukket Facebook-gruppe, en egen YouTube-kanal, et intranett, kommunikasjonsprogrammer som Skype, eller verktøy for samarbeid og samskriving som Google Dokumenter.
En viktig del av kunnskapsdeling i en virksomhet er å dokumentere og gjøre tilgjengelig løsninger på problemer. Dette lærer du mer om i det egne kompetansemålet "Dokumentere og gjøre tilgjengelig løsninger på problemer".
RSS (Really Simple Syndication) er et standardisert format for distribusjon av nyheter, artikler og oppdateringer fra nettsteder. Enkelt forklart er RSS en teknologi som fortløpende sender deg overskriftene og et kort sammendrag av de siste nyhetene fra de nettstedene du vil følge med på.
Dette kalles for en RSS-strøm (RSS-feed), og denne strømmen samles slik at du kan lese den i en RSS-leser. Når det dukker opp en artikkel som ser interessant ut, er det bare å klikke på den i RSS-leseren for å lese hele.
For å bruke RSS trenger du en RSS-leser. Nettbaserte lesere som Google Leser (Google Reader) og Bloglines er populære, men det er mange alternativer. Det finnes også RSS app-er for mobiltelefoner og nettbrett. For eksempel Flipboard.
Når du har funnet en RSS-leser du vil bruke, kan du begynne å abonnere på RSS-strømmer. Når et nettsted tilbyr en RSS-strøm, vises det med et oransje symbol.
Ved å klikke på symbolet får du spørsmål om hvordan du vil motta nyhetsstrømmen. Nettstedet vil da begynne å sende deg oppdateringer når det legges ut nye artikler. Du kan når som helst stoppe et RSS-abonnement som ikke interesserer deg lenger fra RSS-leseren.