Internet Information Services, IIS, er Microsofts webserver som følger med Windows Server. IIS kan brukes for å sette opp alt fra enkle websider til omfattende webapplikasjoner. I dette kapitlet vil vi se på hvordan vi installerer webserveren og lager en enkel webside. Vi vil også se på bruk av kataloger og hvordan vi kan endre nettadressen. Til slutt vil vi se på hvordan vi kan sette opp webserveren for å betjene flere domener og installere en webapplikasjon.
Gå til Server Manager og legg til rollen Web Server (IIS). Når installasjonen er ferdig, har vi en fungerende webserver. Vi kan nå teste denne ved å skrive inn server1.mittdomene.no
i en webleser på klienten eller serveren. Vi skal da få opp en standardwebside. Vi kan nå endre startsiden til vår egen nettside.
C:\inetpub\wwwroot
. Dette er rootkatalogen for webserveren.default.htm
i wwwroot
katalogen. server1.mittdomene.no
.http://server1.mittdomene.no/katalog/index.html
Protokoll: http (Hypertext Transfer Protocol) er navnet på protokollen for vanlige websider. https brukes på sikre websider. I noen tilfeller kan andre protokoller brukes, f.eks. ftp (File Transfere Protocol).
Maskinnavn: Et komplett maskinnavn består av kortnavn + domenenavn. Ofte vil kortnavnet være www.
Katalog: Vi kan dele opp websidene i kataloger eller mapper.
Filnavn: Dette er selve webdokumentet. Hvis det brukes standard dokumentnavn, vil ikke dette være synlig. Hvis vi har et webområde med dynamisk innhold, som f.eks. en webapplikasjon, vil filtypen på dokumentet ofte være en annen som f.eks. index.asp eller index.php.
Vi kan lage kataloger for å dele opp websiten vår i flere områder. Disse katalogene lages i forhold til roten (startkatalogen), dvs. at de lages under katalogen wwwroot
. Hvis vi ønsker områdene info, kurs og kontakt, kan vi lage disse som vanlige kataloger i wwwroot katalogen. Dette kan gjøres direkte fra Windows Explorer.
index.html
til infokatalogen.server1.mittdomene.no/info
.Hvis vi har behov for å legge ut websider som ikke kan plasseres under wwwroot, kan vi lage en virtuell katalog. Dette kan være aktuelt av plasshensyn eller fordi vi allerede har filer liggende et annet sted.
C:\kontakt
.C:\kontakt
for Physical path.server1.mittdomene.no/kontakt
.Det er også mulig å lage virtuelle kataloger som peker til en helt annen server. Vi kan da f.eks. skrive inn \\server2.mittdomene.no\kontakt
for Physical path. Ved behov kan vi skrive inn brukernavn og passord ved å trykke på Connect as.
Som vi så ovenfor, kan vi endre innstillinger for webserveren flere steder. I tillegg til å endre på server og sitenivå kan vi også gjøre noen endringer på katalog og filnivå. Vi vil ikke gå inn på alle innstillingsmuligheter i denne boka. Noen innstillinger er bare aktuelle hvis vi skal kjøre webapplikasjoner, andre er avanserte innstillinger for spesielle situasjoner.
Authentication: – Normale websider krever ingen pålogging med brukernavn og passord, men i noen tilfeller kan det være aktuelt å sette passord på en webside.
Compression: det er mulig å komprimere websider på en tilsvarende måte som vi kan komprimere andre dokumenter til en zip fil. Webserveren vil da automatisk komprimere en webside før den sendes til webleseren som har bedt om den. Webleseren vil automatisk pakke opp igjen den komprimerte websiden slik at brukeren ikke vil merke noe til komprimeringen. Ved å bruke komprimering blir belastningen på nettverket mindre, noe som er en fordel både for eieren av webserveren og brukeren av websidene.
Default Document: – Standard dokumentnavn. Da vi testet websiden vi laget tidligere, skrev vi ikke noe filnavn. Det er fordi vi lagret websiden som default.htm, som er en av de standard filnavnene som webserveren vil se etter hvis det ikke er oppgitt filnavn.
Standard dokumentnavn erHvis vi har flere av filnavnene i en katalog, vil den som ligger øverst i listen, gjelde. Vi kan legge til, fjerne og endre rekkefølgen på filnavnene etter ønske.
Hvis vi f.eks. lager en webside som heter side1.htm, må vi oppgi filnavnet i adressen i webleseren fordi det ikke er et av standard filnavnene, for eksempel server1.mittdomene.no/side1.htm
.
Directory Browsing: Hvis vi går inn på en webadresse som bare inneholder domenenavn eller et katalognavn, vil vi normalt bare få opp en webside hvis vi har et dokument som har standard dokumentnavn. Hvis vi ønsker, kan vi vise fram alle filene som ligger i en katalog. Dette kan i noen tilfeller være en rask og enkel metode for å gjøre dokumenter tilgjengelig for brukere.
wwwroot
.server1.mittdomene.no/kurs
.Error Pages: Her kan vi endre feilmeldinger fra webserveren slik at vi kan lage våre egne feilmeldinger istedenfor standardmeldinger.
MIME Types (Multipurpose Internet Mail Extensions): er en Internett standard for å beskrive innholdstype. Dette er en standard som er laget for mail, men brukes i dag også på webservere.
Hvis vi går inn på MIME types, ser vi at det ligger en tabell med kobling mellom filtype (file extension) og MIME type. En .jpg fil har f.eks. MIME type image/jpeg.
Bruk av MIME typer er spesielt aktuelt når det skal kommuniseres mellom forskjellige plattformer. Hvis f.eks. en bruker på en Linux klient slår opp en webside på vår server, som jo er en Windows maskin, vil innholdet på websiden tydelig identifiseres ved hjelp av MIME typene.
Normalt er de MIME typene som ligger inne som standard, tilstrekkelig, men i sjeldne tilfeller må vi legge til nye MIME typer.
Hittil har vi brukt adressen server1.mittdomene.no, men hvis denne webserveren skal være offentlig tilgjengelig, ønsker vi kanskje å ha en penere adresse, f.eks. www.mittdomene.no
.
Vi får nå fram informasjonen som er registrert for domenet vårt. Vi finner blant annet navn og adresser til serveren og klienten vår. De feltene som har navn (same as parent folder), er det samme som mittdomene.no og er informasjon om selve domenet. Vi ønsker å kunne bruke navnet www.mittdomene.no, men det er ikke så lurt å endre navnet server1.mittdomene.no siden vi bruker dette i lokalnettet vårt.
www.mittdomene.no
.Webserveren til Windows Server kan settes opp slik at den betjener flere domener. For å få til dette må vi bruke både IISmanager og DNS Manager.
La oss si at vi ønsker å lage websider for en nettside som heter spillespill.no
. Webadressen skal da være www.spillespill.no
.
c:\spillespill
.spillespill.no
for zonename.www
for Name og 192.168.1.10
for IP address.www.spillespill.no
for å kontrollere at vi får svar fra vår server 192.168.1.10
på denne adressen.www.spillespill.no
.mittdomene.no
i IIS Manager og velg Bindingswww.mittdomene.no
www.mittdomene.no
fortsatt fungerer.En webapplikasjon gjør det mulig å lage websider med dynamisk innhold. Dette kan være alt fra nettbutikker, bloggservere, webpubliseringsverktøy eller webbasert bildegalleri. En webapplikasjon kan også erstatte tradisjonelle applikasjoner som installeres lokalt på en PC. Google docs er et eksempel på dette. Vi får her enkle utgaver av tekstbehandling, regneark og kalender.
www.mittdomene/dasblog
.www.mittdomene.no/dasblog
og sjekk at du får opp en nettside.