Driftsstøtte handler om drift og vedlikehold av en virksomhets IKT-infrastruktur, det vil si maskiner, servere, nettverk, programvare, data og tilganger.
Ved å sørge for at IKT-infrastrukturen er oppdatert og fungerer som den skal, bidrar du til at brukerne opplever færre problemer, og behovet for brukerstøtte blir mindre.
Mange av oppgavene som er knyttet til driftsstøtte, skal utføres regelmessig og bør derfor organiseres som faste rutiner, slik at du kan være sikker på at de blir utført som planlagt, og kan kontrollere at de blir gjort riktig.
Spesielt er gode rutiner for sikkerhetskopiering viktig. Det bør også finnes egne planer for vedlikehold og oppdateringer.
Det er ikke nok bare å kjøre regelmessig sikkerhetskopiering. Det må finnes en rutine som sikrer at kopieringen utføres riktig, at kopiene oppbevares trygt, og at det er mulig å legge kopien tilbake hvis man mister data.
En god rutine for sikkerhetskopiering bør inneholde informasjon om:Du synes kanskje at denne rutinen virker omfattende, men alle punktene er viktige. Det er for eksempel ikke uvanlig at en virksomhet tror de har sikkerhetskopier, men når uhellet er ute og data skal hentes tilbake, viser det seg at kopien er ubrukelig. Man har startet sikkerhetskopieringen hver dag, men ikke oppdaget at den ikke kjørte som den skulle, fordi det ikke var noen rutine for å kontrollere kopien etter kjøring.
Alle punkter i rutinen må testes, slik at man er sikker på at de fungerer slik de er ment. Dette er særlig kritisk i forbindelse med tilbakekopiering av data. Mange virksomheter har aldri testet om tilbakekopiering fungerer slik det skal, og vet ikke om det virker eller hvor lang tid det tar, fordi de ikke har opplevd en systemkrasj ennå.
Et annet typisk eksempel er utskifting av lagringsmediet som benyttes til sikkerhetskopiering. Etter hvert som datamengdene øker og teknologien utvikler seg, må også metoden og lagringsmedia for sikkerhetskopier oppgraderes.
En felle mange har gått i, er at de har skiftet ut for eksempel en gammel tapestreamer med nyere teknologi uten å ta vare på den gamle streameren. Når man så et halvt år senere har behov for å kopiere tilbake data som ligger på en av de gamle streamerkassettene, har man ikke lenger noen stasjon som kan lese den.
En virksomhet trenger en vedlikeholdsplan og en oppdateringsplan for å sikre at vedlikehold skjer regelmessig, og for å kunne budsjettere kostnader.
Vedlikeholdsplanen skal sørge for at nødvendig vedlikehold skjer regelmessig, og at noen er ansvarlig for vedlikeholdet, slik at det ikke bare gjøres når det oppstår en feil. For eksempel bør skrivere, tastaturer og mus renses. Det bør kjøres defragmentering av disker, midlertidige filer bør slettes, det må ryddes på serverområder, tilganger må kontrolleres, og så videre.
En vedlikeholdsplan skal inneholde en oversikt over hvilket utstyr som må vedlikeholdes, hva som skal gjøres regelmessig, og hvor hyppig vedlikeholdet skal utføres. Vedlikeholdsplanen bør settes opp på årsbasis.
Utvikling og slitasje gjør at datamaskiner og utstyr må oppdateres eller skiftes ut med jevne mellomrom. Dette er en kostnad som virksomheten må ha med i sine budsjetter, og innkjøp av nytt utstyr må derfor planlegges god tid i forveien.
Program og operativsystemer må også vedlikeholdes og oppdateres. De fleste programvareprodusenter kommer med serviceoppdateringer etter hvert som de oppdager feil, eller i forbindelse med endringer i operativsystemer eller applikasjoner.
Dette innebærer at du må følge med på om det er kommet oppdateringer for de systemene du har ansvaret for. Det er imidlertid lite hensiktsmessig å løpe rundt og gjøre oppdateringer hver gang det dukker opp noe nytt. Programoppdateringer bør i stedet samles og gjøres regelmessig etter en fastsatt plan.
På denne måten får du bedre kontroll over hvordan de ulike maskinene er konfigurert, og du kan teste at oppdateringene som står for tur, fungerer før de installeres på servere eller brukerens maskiner.
Kapasitetsplanlegging er også vesentlig når det gjelder budsjettering. Ledelsen i bedriften forlanger normalt å få et budsjett for nødvendige investeringer i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Du bør derfor være i stand til å forutse nødvendige oppgraderinger opptil et år i forveien. Uforutsette budsjettoverskridelser blir sjelden godt mottatt i noen virksomhet.
Kapasitetsplanlegging innebærer at man har en rutine for å overvåke de ressursene som kan være en begrensning eller bli en flaskehals.
Typiske eksempler er:De fleste operativsystemer er utstyrt med verktøy for å måle ressursbelastning. I tillegg finnes det en rekke systemer som er utviklet spesielt for ressursovervåking. Selve informasjonsinnsamlingen er vanligvis automatisert, slik at belastningen på ulike ressurser registreres automatisk på fastsatte tidspunkter.
Normal belastning er den belastningen en ressurs blir utsatt for ved normale forhold, mens maksimalbelastning er den tyngste belastningen man regner med at ressursen kan bli utsatt for over et kortere tidsrom. Normal og maksimal belasting brukes som utgangspunkt for beregning av forventet belastning.
Når forventet belastning skal beregnes, bruker man gjerne noe som kalles baselinemetoden. Metoden innebærer at man først fastsetter et nivå (kalt en baseline) for hva som er normal belastning av en ressurs, for eksempel hva som er normal belastning av virksomhetens internettlinje. Baseline bestemmes ved å logge ressursbruken kontinuerlig over en periode med normal bruk, for eksempel en vanlig arbeidsuke.
Når baseline er fastslått og tallfestet, brukes den som utgangspunkt for videre målinger. Ved å måle belastningen for ressursen regelmessig og sammenligne resultatene med baseline kan man se om belastningen av ressursen minker, øker eller holder seg uforandret.
Dermed kan man etter en stund beregne hvilken kapasitet man vil ha behov for i framtida, og når et eventuelt behov for oppgraderinger vil oppstå.
I tillegg må man selvsagt også ta hensyn til eventuelle andre faktorer som brått kan endre belastningen for en ressurs, for eksempel innføring av nye systemer, oppgraderinger og større endringer i antallet brukere. Når en ressurs oppgraderes, eller når det skjer en betydelig endring i belastningen, må man fastsette en ny baseline, slik at framtidige målinger og beregninger tar hensyn til den nye situasjonen.
Denne typen kapasitetsmålinger gir et forvarsel om når større oppgraderingsjobber, som for eksempel å skifte ut en server eller oppgradere nettverkskapasiteten, må gjøres. På denne måten kan jobbene planlegges god tid i forveien.
Det finnes flere firma som tilbyr driftsstøtte enten på timebasis, som periodisk vedlikehold eller som faste driftsavtaler der det eksterne firmaet har ansvaret for alt vedlikehold og IT-drift. Mange firma tilbyr også fjernadministrering (fjerndrift) av virksomhetens nettverk.
De fleste maskinprodusenter og mange programvareleverandører tilbyr i tillegg dedikerte serviceavtaler for sine produkter.
Det finnes også firma som tilbyr såkalte katastrofeløsninger, der virksomhetens servere replikeres til et eksternt driftssenter hver natt. Hvis det skjer noe som gjør at serverne blir ødelagt, for eksempel en brann, kan serverne startes opp igjen fra driftssenteret.
Et vesentlig punkt i serviceavtaler er garantert responstid. Typisk vil en avtale garantere at en tekniker er på plass og har startet jobben med å løse problemet innen et spesifisert antall timer etter at problemet er varslet.
Databransjen bruker svært mange faguttrykk og forkortelser. De fleste av disse er engelske ord og uttrykk som ikke har noen entydig norsk oversettelse.
Håndbøker og hjelpefunksjoner for serversystemer og nettverksutstyr finnes vanligvis også bare på engelsk, så du må være forberedt på å lese og forstå mye engelsk.
Det tar tid å lære alle faguttrykkene, og du vil oppleve at det stadig dukker opp nye begreper som du ikke har hørt før.
Ikke fall for fristelsen til å bløffe og late som om du kjenner betydningen av et uttrykk du ikke har hørt før. Du finner en forklaring på de aller fleste datauttrykk i online IT-leksikon som WhatIs.com og Webopedia. I tillegg er den engelske utgaven av Wikipedia et godt oppslagsverk for IKT-begreper og -teknologier.
Databransjen bruker svært mange faguttrykk og forkortelser. De fleste av disse er engelske ord og uttrykk som ikke har noen entydig norsk oversettelse.