Det finnes flere lover og regler som direkte eller indirekte angår bruken av IKT-systemer, og som IKT-medarbeider må man være oppmerksom på disse. Selv om du bør kunne forvente at arbeidsgiveren vet hvilke lover som gjelder, er det ikke alltid tilfelle at vedkommende gjør det.
I tillegg til reglene som gjelder personvern, finnes det også lover og avtaler som skal sikre at arbeidstakere ikke «overkjøres» av datateknologi på arbeidsplassen. Den viktigste av disse er arbeidsmiljøloven.
En virksomhet må også passe på at den ikke bryter åndsverkloven, og at de ansatte ikke bruker virksomhetens nettverk til å laste ned rettighetsbeskyttet materiale (piratkopiering).
I 2013 kommer det nye regler for universell utforming av IKT. Universell utforming betyr at et IKT-system skal kunne brukes av alle – også av dem som har en funksjonshemning.
I arbeidsmiljøloven er det en egen paragraf som sier at arbeidstakerne har krav på å bli informert og å delta i planleggingen når en virksomhet skal endre systemer som brukes i arbeidet. Paragrafen nevner ikke datamaskiner og IKT-systemer spesielt, men det er ofte i den sammenhengen den er aktuell.
Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven § 4–2 er at arbeidstakerne skal bli løpende informert om systemer som brukes i arbeidet, at de får nødvendig opplæring i bruk av systemene, og at de skal være med når de blir utformet.
Paragrafen stiller fem krav:I praksis betyr dette at når en virksomhet skal gjøre endringer i IKT-systemene sine, må de informere de ansatte på forhånd og gi alle som blir berørt av endringene, mulighet til å uttale seg. Loven er aktuell bare når endringene har betydning for hvordan den enkelte skal gjøre jobben sin, og gjelder ikke vanlige oppgraderinger av program og lignende.
Når nye systemer skal tas i bruk, må de som skal bruke dem, få nok opplæring til at de klarer å gjøre jobben og forstå hva de gjør.
Arbeidsmiljøloven har strenge regler for å sikre at arbeidstakere ikke blir skadet eller syke av jobben.
I utgangspunktet skulle man ikke tro at personer som jobber ved en datamaskin er særlig utsatt for skader eller sykdom, men det er et par ting du må passe på.
I § 4–4 i arbeidsmiljøloven står det at arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstakerne unngår uheldige fysiske belastninger, og at nødvendige hjelpemidler skal stilles til disposisjon.
En person som bruker mesteparten av arbeidsdagen foran en dataskjerm, kan få problemer med stiv nakke og stive skuldre, ryggproblemer og senebetennelse i armen, ofte kalt musearm.
Mye av fraværet på norske arbeidsplasser skyldes muskelplager på grunn av ensformig arbeid foran dataskjermen. Det er derfor viktig at arbeidsplassen utformes på en slik måte at man unngår unødige belastninger. Du må også passe på at ikke datamaskiner eller skrivere som støyer mye, plasseres i rom der noen skal sitte og jobbe.
Lenker:Universell utforming av IKT handler om å utforme IKT-løsninger slik at de kan brukes av alle – uavhengig av funksjonsnivå.
Universell utforming betyr at noe skal kunne brukes av alle, også av dem som har en funksjonshemning, som for eksempel bevegelseshemning, dårlig syn eller dårlig hørsel.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har utarbeidet en forskrift med krav til universell utforming av IKT-løsninger. Planen er at en slik utforming skal bli lovpålagt fra 2013, men innholdet i kravene blir ikke endelig kjent før forskriften trer i kraft.
I første omgang skal reglene om universell utforming gjelde for nettløsninger og automater, slik at alle skal kunne bruke dem. Det kan for eksempel være billettautomater, minibanker, netthandelssider, nettsider med informasjon til allmennheten og lignende.
I praksis betyr reglene at nettsteder som faller inn under forskriften, for eksempel må ha funksjoner som gjør at tekst kan leses med talesyntese. Talesyntese betyr at man kan be datamaskinen om å lese teksten på skjermen høyt.
Åndsverkloven sier at alle former for kopiering og nedlasting av rettighetsbeskyttet materiale er forbudt når man er klar over eller burde forstå at materialet er gjort tilgjengelig på ulovlig måte.
Stortinget vedtok våren 2005 endringer i åndsverkloven som gjør at alle former for kopiering og nedlasting av rettighetsbeskyttet materiale er forbudt når man er klar over eller burde forstå at materialet er gjort tilgjengelig på ulovlig vis – såkalt piratkopiering. Dette inkluderer musikk, film, tekster (bøker), bilder og programvare.
Selv om det er den enkeltes ansvar å overholde loven, bør virksomheter ta forholdsregler for å unngå ulovlig nedlasting fra internett, for eksempel ved å blokkere bestemte typer filer og nettsteder og ved å inkludere regler for dette i bedriftens interne retningslinjer for bruk av IKT-systemer.
Virksomheten må selvsagt også passe på at de har gyldige lisenser for all programvare som brukes av de ansatte i jobben.
Et annet vanlig problem er at ansatte finner bilder på Internett som de kopierer og bruker i virksomhetens presentasjoner, brev, brosjyrer, nettsider og så videre. Mange er ikke klar over at dette er brudd på åndsverkloven, og virksomheten må derfor informere de ansatte om det.
Virksomheter kan blokkere for bestemte typer filer og nettsteder for å unngå ulovlig nedlasting.
Lenker:De fleste private bedrifter og organisasjoner står helt fritt når de skal velge IKT-systemer, leverandører og samarbeidspartnere. I det offentlige er det imidlertid mange regler som må følges.
Med det offentlige mener vi alle etater, organer, direktorat, kontor og foretak i stat, fylkeskommune og kommune. Vi har regler for offentlige anskaffelser for at alle skal kunne ha tillit til at offentlige penger blir brukt på en samfunnstjenlig måte. Reglene skal
sikre rettferdig konkurranse mellom leverandører til det offentlige sørge for at staten får mest mulig igjen for pengene sine hindre at noen får fordeler på grunn av familieforhold, vennskap eller lignende Norge er dessuten internasjonalt forpliktet gjennom EØS-avtalen og WTO-avtalen til å følge bestemte framgangsmåter ved større offentlige anskaffelser.
Det er lett å forstå at dette er viktig, når vi vet at det offentlige årlig bruker nesten 400 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester, bygg og anlegg.
Reglene gjelder for alle typer anskaffelser av varer og tjenester, uavhengig av verdi. Når du arbeider som IKT-medarbeider i det offentlige, kan du altså ikke bare bestille det du trenger av utstyr, programvare eller tjenester uten videre. Alle bestillinger må vanligvis gå gjennom en innkjøpsansvarlig som kjenner reglene for offentlige anskaffelser.
Lenker: