Vi skiller mellom fagspråk og dagligspråk. Dagligspråk, også kalt allmennspråk, er slik vi snakker når vi bruker vanlige ord som de aller fleste forstår.
Men i dagligspråket kan det samme ordet ha flere betydninger, eller betydningen kan være avhengig av sammenhengen eller situasjonen. Det gjør at dagligspråket noen ganger blir litt for upresist. De fleste bransjer har derfor sitt eget fagspråk i form av faguttrykk, betegnelser og begreper som har en mer presis og avgrenset betydning enn dagligspråket. Vi kaller dette for fagterminologi.
Fagterminologi er ord og uttrykk som brukes innenfor et avgrenset fagområde. Hensikten er å gjøre utveksling av fagkunnskap og kommunikasjon mellom dem som arbeider innenfor fagområdet, lettere og mer entydig. Alle bransjer og yrker har en egen fagterminologi, men det varierer hvor omfattende fagterminologien er.
Som IKT-servicemedarbeider forventes det at du forstår fagterminologien i databransjen og kan bruke ord og uttrykk riktig.
Det er flere grunner til at det er viktig å kjenne fagterminologien:Det tar tid å lære alle faguttrykkene, og du vil oppleve at det stadig dukker opp nye begreper som du ikke har hørt før. Ikke fall for fristelsen til å bløffe og late som du forstår et uttrykk du ikke har hørt før. Spør eller slå opp ord du ikke er sikker på hva betyr.
Du finner forklaring på de aller fleste datauttrykk i IT-leksikon på nettet som WhatIs.com og Webopedia. I tillegg er den engelske utgaven av Wikipedia et godt oppslagsverk for IKT-begreper og teknologier.
Mange IKT-servicemedarbeidere jobber med IKT i virksomheter som er i en helt annen bransje, og som har sin egen fagterminologi. Det skaper ekstra utfordringer, og du må være forberedt på at du da også må lære fagterminologien for virksomhetens bransje for å kunne gjøre en god jobb.
Som IKT-servicemedarbeider forventes det at du forstår fagterminologien i databransjen og kan bruke ord og uttrykk riktig.
Håndbøker og hjelpfunksjoner for serversystemer og nettverksutstyr finnes vanligvis bare på engelsk, og på de fleste fora og hjelperessurser på Internett er språket engelsk. Så du må være forberedt på å lese og forstå mye engelsk når du driver for eksempel feilsøking.
Mange engelske datauttrykk har ikke noen direkte eller entydig norsk oversettelse, men der det finnes gode norske ord, bør du bruke dem – spesielt når du kommuniserer med brukere. Bruk for eksempel «skriver» istedenfor «printer», «minnepinne» istedenfor «USB-stick» og «mappe» istedenfor «folder».
Men alt bør ikke oversettes for enhver pris. I mange tilfeller er det ikke noen etablert noen norsk oversettelse, og å forsøke å oversette på egen hånd kan lett føre til misforståelser.
Det er heller ikke alle oversettelser som har festet seg i språket. For eksempel forstår de fleste hva du mener hvis du sier «webmaster» eller «chat». Ikke alle er like fortrolige med de norske oversettelsene «vevadministrator» og «prateprogram».
En annen ting er at de norske bokstavene æ, ø og å av og til skaper problemer for noen programmer. Men dette er selvsagt ikke et argument for å bruke engelske ord og uttrykk når du snakker.
Når det finnes gode norske ord, bør du bruke dem.
Å bruke faguttrykk faller ofte naturlig, og vi vil jo gjerne forklare så nøyaktig som mulig, men vi risikerer å forvirre mer enn vi opplyser hvis vi bruker fagterminologi som andre ikke forstår. Du kan selv tenke deg hvordan du ville følt det hvis du gikk til en lege og han brukte medisinsk fagterminologi for å forklare hva som var galt, og hva du måtte gjøre.
Når du bruker fagterminologi i samtaler med kollegaer og andre i samme bransjen, bidrar det til å skape tilhørighet. Men når du gjør det i samtale med brukere og andre som ikke er like opptatt av IKT, kan det tvert imot skape distanse mellom deg og brukeren.
Noen tror også at det å bruke fagterminologi får dem til å virke smartere, eller de bruker mange faguttrykk for å vise hvor mye de kan. Det fører i beste fall til at de blir oppfattet som dårlige til å kommunisere, og i verste fall til at de ses på som arrogante og nedlatende.
Enda verre er det hvis fagspråk blir brukt eller sett på som en måte å vise makt og overlegenhet på. Det kan skje når IKT-medarbeidere bevisst bruker sitt fagspråk for å demonstrere at de kan mer enn brukerne, vel vitende om at brukerne ikke forstår hva de sier. Fagspråk blir da en form for hersketeknikk. Derfor må du tilpasse språket og bruke mer dagligspråk og mindre fagspråk – avhengig av hvem du snakker med.
Det er lett å glemme at ord og begreper som det er naturlig å benytte i IKT-sammenheng, ikke alltid blir forstått av dem som ikke jobber med IKT til daglig. Selv betydningen av vanlige begreper som er opplagte for deg, kan være ganske uklare for brukeren.
Det er for eksempel ikke uvanlig å tro at harddisken er det samme som hele datamaskinen. Så hvis du sier at harddisken må skiftes, tror brukeren kanskje at han skal få en ny datamaskin. Om du må skifte minne, kan du kanskje si følgende til en fagperson: «Vi må kjøpe inn 4 GB ekstra RAM til en laptop av typen HP ProBook 6570b». Til brukeren velger du kanskje heller å si: «For å gjøre PC-en raskere må vi oppgradere minnet i din bærbare PC.»
Det er heller ikke noen skarp overgang mellom dagligspråk og fagspråk, og mange ord som starter som faguttrykk, blir gradvis innarbeidet i dagligspråket etter hvert som flere forstår dem og tar dem i bruk. Ord som ikon, dobbelklikke og app (applikasjon) var en gang faguttrykk, men i dag forstår og bruker de fleste dem.
Tilpass språket og bruk mer dagligspråk og mindre fagspråk når du snakker med brukere.