Drift og Vedlikehold


Plan for systeminstallasjoner

Plan for systeminstallasjoner:

Planlegge en systeminstallasjon

Planene for systeminstallasjonen som vi lagde i det forrige kompetansemålet, er utgangspunkt for kravdefinisjoner og kravspesifikasjoner når vi skal hente inn tilbud fra utstyrsleverandører.

Utstyret må dekke behovet

Det viktigste når vi kjøper inn utstyr til en systeminstallasjon, er ikke prisen, men at utstyret dekker de behovene virksomheten har. Vi må derfor være nøye med å spesifisere hvilke krav vi har til utstyret, hva det skal brukes til, og hvilket utstyr det skal kobles sammen med.

Når vi skal kjøpe inn datautstyr, er det viktig å følge reglene for anskaffelser. Du kan lese om regler for anskaffelser her.

Kravdefinisjon og kravspesifikasjon

Krav til IKT-systemer kan beskrives enten som en kravdefinisjon eller som en kravspesifikasjon.

En kravdefinisjon er en brukerorientert beskrivelse av et IKT-system, mens en kravspesifikasjon er en presis teknisk beskrivelse av det samme systemet.

En kravdefinisjon skrives i vanlig språk slik at den er forståelig for alle som er involvert. Kravene deles inn i to kategorier: funksjonelle og ikke-funksjonelle krav.

Funksjonelle krav er en beskrivelse av hvordan systemet skal «oppføre» seg, hva det skal gjøre og ikke gjøre, og sier noe om tilgjengelighet, brukervennlighet og sikkerhet fra brukerens ståsted.

Ikke-funksjonelle krav er rammene for systemet. For en nettverksinstallasjon kan det for eksempel være hastighet, antall brukere, antall tilknytningspunkter og lignende. De ikke-funksjonelle kravene skiller seg fra de funksjonelle ved at det er mulig å tallfeste dem.

Kravdefinisjon og kravspesifikasjon er omtalt i faget Virksomhetsstøtte i kompetansemålet «Kartlegge behov for IKT-støtte i en arbeidsprosess og utarbeide en kravdefinisjon for et IKT-system».

Merk at det også er vanlig at leverandører deltar i planleggingsarbeidet.

Det viktigste ved anskaffelse av utstyr til en systeminstallasjon er ikke prisen, men at utstyret dekker de behovene virksomheten har.

Planlegge den fysiske nettverksinstallasjonen

Skal en helt ny nettverksinstallasjon planlegges, må også den fysiske installasjonen settes opp.

Hvis det er snakk om en helt ny nettverksinstallasjon, må også den fysiske nettverksinstallasjonen designes og planlegges.

Viktige spørsmål å få avklart i forbindelse med dette er:
  • Hvilken nettverkstopologi skal nettverket ha? (Hvordan skal for eksempel noder i datanettverket kobles sammen med kabler, og hvor skal de plasseres i bygget?)
  • Hva slags kabel skal nettverket bruke?
  • Hvor mange tilkoblingspunkter for maskiner og utstyr skal nettverket ha?
  • Hvordan skal nettverkskablene trekkes?
  • Hvor skal tilkoblingspunktene plasseres?
  • Hva slags nettverksutstyr er det behov for?
  • Hvor skal nettverksutstyr plasseres?
  • Hvor skal servere plasseres?
  • Hvor skal nettverksskrivere og annet tilkoblet utstyr plasseres?

Merk at nettverksdesign krever kunnskap som går utover pensum for videregående skole, og det bør derfor gjøres i samarbeid med en nettverksdesigner. Videre bør den fysiske kablingen som regel overlates til et kabelinstallasjonsfirma.

Kabeltyper

En vanlig brukt kabeltype for lokalnettverk er tvunnet parkabel kategori 5, men over lengre avstander kan fiberkabel eller koaksialkabel være aktuelt. Fiberkabel brukes også ofte mellom nettverksutstyr og til servere for å øke hastigheten i nettverket og responstiden fra servere.

Nettverksutstyr

Nettverksutstyr er alt utstyr som brukes til det fysiske kabelnettet. Det kan inkludere huber, rutere, broer og svitsjer.

Behovet for og valget av nettverksutstyr er avhengig av en rekke faktorer, blant annet:
  • hva slags nettverkstopologi nettverket har
  • hvor mange segmenter (deler) nettverket skal deles opp i
  • hva slags kabel nettverket bruker
  • avstanden mellom ytterpunktene i nettverket
  • hvor mange noder (maskiner og annet utstyr) som skal tilkobles
  • den fysiske plasseringen av maskiner og utstyr
  • hvilken hastighet dataoverføringen i nettverket skal ha
  • hvilke sikkerhetskrav det er til nettverket

Ved trekking av nettverkskabel og plassering av nettverksutstyr må vi også ta hensyn til eventuelle bygningstekniske krav eller begrensninger. Det kan for eksempel være brannvegger som det ikke er lov å trekke kabel gjennom, eller behov for ventilasjon i skap eller rom hvor nettverksutstyr skal stå.


Planlegge sikkerhet

Ved alle systeminstallasjoner er det viktig å tenke sikkerhet helt fra starten av, slik at sikkerhet er bygget inn i installasjonen og ikke blir noe som legges til som en ettertanke etter at installasjonen er ferdig.

Viktig sikkerhetsspørsmål som må få svar når vi planlegger installasjonen, er blant annet:
  • Hvilke sikkerhetstiltak mot angrep skal servere og nettverk ha (antivirus, passord, brannmur, demilitarisert sone, datakryptering og så videre)?
  • Hvordan skal servere, brukermaskiner og nettverksutstyr sikres fysisk?
  • Hvordan skal sikkerhetskopiering gjøres, og hvilken kapasitet må utstyr for sikkerhetskopiering ha?
  • Er det utstyr som trenger avbruddsfri strømforsyning?

Disse og andre sikkerhetsvurderinger er behandlet i kompetansemålene ”Vurdere systeminstallasjoner mot krav til tilgjengelighet, informasjonssikkerhet og helse, miljø og sikkerhet” og ”Aktivisere, vurdere og dokumentere sikkerhetsmekanismer for å forebygge og varsle forsøk på sikkerhetsbrudd”.


Nettverksdiagram

Planleggingen av en systeminstallasjon bør inkludere nettverksdiagrammer og plantegninger for kabelstrekk og plassering av maskiner og utstyr.

Et nettverksdiagram er en oversiktstegning over nettverket, mens plantegninger viser hvor maskiner, utstyr, kabler og tilkoblingspunkter er fysisk plassert i lokalene.

Nettverksdiagram kan lages i programmer som Visio. Det finnes også nettbaserte verktøy som for eksempel Creately.com

Eksempel på et enkelt nettverksdiagram ser du under:


Beregne kostnadene for installasjonen

Når installasjonen er planlagt, må vi beregne og budsjettere kostnadene.

Vi kan dele kostnadene for en systeminstallasjon inn i:
  1. Anskaffelseskostnader
  2. Installasjonskostnader
  3. Implementeringskostnader
  4. Servicekostnader
  5. Opplæringskostnader

Anskaffelseskostnader

Anskaffelseskostnadene er den prisen vi må betale for maskiner, utstyr og programvare som skal inngå i installasjonen.

Installasjonskostnader

Installasjonskostnader er kostnader for selve installasjonen av utstyr og programvare. Dette omfatter både interne kostnader i form av timer for ansatte og kostnader til eksterne leverandører eller konsulenter som nettverksdesigner, kabelinstallatør, systemleverandør, elektriker, snekker og så videre. I tillegg til installasjonskostnadene kommer også eventuelle kostnader til testing av installasjonen.

Implementeringskostnader

Hvis installasjonen skal inngå som en del av et eksisterende system, kan det være kostnader forbundet med å tilpasse systemene til hverandre. Tilpassing til eksisterende løsninger kan for eksempel være kommunikasjon med annet utstyr, datautveksling mellom ulike programmer og lignende. Slike kostnader kan være vanskelige å identifisere på forhånd.

Servicekostnader

Servicekostnader er forventede kostnader til teknisk service og serviceavtaler. Dette er ofte eksterne kostnader som timepris for en servicetekniker eller en årlig serviceavtale med et fast beløp.

Opplæringskostnader

Nye systemer krever alltid opplæring. I tillegg til brukerne må IKT-medarbeidere som skal ha ansvar for drift og brukerstøtte, også få grundig opplæring i forkant av installasjonen.

Budsjettering og beregning av kostnader ved en systeminstallasjon er nærmere beskrevet i kompetansemålet Dokumentere investerings- og driftskostnader for systeminstallasjoner.


Planlegge utrulling og fallback

For nye systeminstallasjoner i et eksisterende nettverk må selve utrullingen også planlegges slik at driften ikke forstyrres mer enn absolutt nødvendig. I tillegg må det finnes en fallback-løsning i tilfelle noe går galt.

Å gjennomføre en større systeminstallasjon eller oppgradering kalles gjerne for en utrulling og krever at det lages en utrullingsplan.

Utrullingsplanen skal vise:
  • hva som skal rulles ut til hvilke brukere
  • en tidsplan for utrullingen
  • en oversikt over hvilke aktiviteter som må gjennomføres i forbindelse med utrullingen
  • hvem som har ansvaret for å utføre de ulike oppgavene under utrullingen

Selv om en løsning er testet på forhånd, kan det alltid skje noe som gjør at installasjonen feiler. I så fall må det finnes en plan for hvordan man skal komme tilbake til situasjonen slik den var før installasjonen startet. Dette kalles ofte en fallback-løsning.

Lenke
Utrullingsplan fra Universitetet i Oslo