Windows Deployment Services

Windows Deployment Services (WDS) er et system for å installere Windows fra en nettverksserver. Ved hjelp av WDS kan vi starte opp og installere Windows uten å bruke DVD eller annet lokalt installasjonsmedium. Isteden starter vi opp (eng. boote) maskinen vi ønsker å installere via nettverket, og laster ned installasjonsfilene fra en server.

Installasjon av WDS

WDS har to hovedtyper av installasjoner. Vi kan enten kjøre en standardinstallasjon, dvs. at installasjonen foregår omtrent som om vi hadde installert fra DVD, eller som en tilpasset installasjon hvor vi kan legge til annen programvare og gjøre tilpasninger.

WDS er meget praktisk hvis man har mange PCer som skal installeres. Med en slik tjeneste kan man starte opp en PC med blank harddisk via nettverket og få lastet ned et ferdig konfigurert oppsett med Windows og applikasjoner.

Vi installerer WDS ved å legge til rollen Windows Deployment services.

• WDS trenger AD, DNS og DHCP, så dette må være installert først.
• Vi trenger både Deployment og Transport Server.
• Vi kan nå konfigurere WDS.

Konfigurere WDS:

1. Høyreklikk på server1 og velg Configure Server.
2. Velg Integrated with Active Directory.
3. Velg folder hvor vi skal lagre filer og images, standard er C:\Remoteinstall.
4. Det anbefales å bruke en egen disk til WDS, men på vår testserver kan vi bruke hvilken disk vi ønsker så lenge det er en del plass der.
5. Fordi vi har en DHCP server fra før, krysser vi av for Do not listen on DHCP and DHCPv6 og Configure DHCP options for Proxy DHCP.
6. Velg Respond to all client.
7. Fjern kryss på Require administrator approval.
8. Nå kan vi gå til Install Images. Lag en Image group som heter Windows 10.
9. Sett inn Windows disken eller hvis du bare har en .iso fil, kan du høyreklikke på den og velge Mount.
10. Nå kan vi legge til et Install image. Dette finner vi i \Sources katalogen på disken eller .iso filen. Velg install.vim.
11. Nå kan vi gå til Boot Images og legge til boot.wim på tilsvarende måte.
12. Hvis vi nå ser under Install Images → Windows 10, vil vi se installasjonsfilene til de ulike Windows variantene vi valgte ut fra installasjonsdisken.

Under Boot images vil vi få fram Microsoft Windows Setup. Dette er den filen klientene starter opp med, slik at vi kan kjøre installasjonsprogrammet for Windows.

Starte klient fra nettverket for en standardinstallasjon

Nå kan vi prøve å starte opp en klient fra nettet. sHvis vi ønsker å gjennomføre installasjonen, må vi bruke en maskin hvor vi kan slette hele harddisken. Hvis vi bare vil sjekke at vi klarer å starte en maskin fra nettet, kan vi bruke en hvilken som helst PC, så lenge vi avbryter installasjonen. Bruk gjerne en virtuell maskin.

De fleste moderne PCer har støtte for å boote fra nettverket. Denne funksjonen kalles PXE booting (Preboot Execution Environment). Ofte kan vi velge å starte fra nettet ved å trykke på F12 mens maskinen starter (trykk gjerne på F12 flere ganger). Alternativt kan det være en annen tast som må trykkes på for å få fram en boot meny. Velg i tilfelle boot device for Internal NIC (nettverkskort).

Hvis vi har problemer med å få maskinen til å prøve å boote fra nettet, kan vi gå inn i BIOS og prøve å endre boot rekkefølgen. I noen tilfeller må PXE funksjonen aktiveres i BIOS første gang.

1. Etter å ha trykt på F12 vil vi se at maskinen får tildelt en IP adresse.
2. Maskinen vil nå starte med det imaget vi la ut under Boot images. Hvis det ligger flere filer under Boot images, vil vi få et valg på hvilket vi vil starte.
3. Velg språk og tastatur, noe som bare gjelder for installasjonsprogrammet.
4. Skriv inn mittdomene\brukernavn og passord. Alle brukere i domenet har i utgangspunktet rettigheter for å logge inn. Velg så Windows versjon og fortsett installasjonen som en normal installasjon av Windows 10.
5. For å teste Nettverksboot (PXE) er det veldig lettvint å teste med en virtuell maskin. Det er bare å lage en ny virtuell maskin med en blank harddisk og deretter starte maskinen og trykke på F12.

Pass på følgende når du lager den virtuelle maskinen:

• Hvis vi lager en maskin med Generation 2 virtuell hardware, må vi ha et 64 bit boot image fra en 64 bit Windows disk eller en .iso fil.
• Hvis vi ønsker å starte opp en 32 bit (x86) installasjon, kan vi lage en virtuell maskin med Generation 1 hardware. Pass da på at maskinen har et Legacy Network adapter.

Tilpasset installasjon

Vi kan lage vårt eget standardoppsett for PCer, som vi så kan installere på alle nye PCer ved hjelp av WDS:

1. Vi installerer en standard PC med den programvaren vi ønsker. Vi kan f.eks. legge inn Office, VLC, Chrome eller annen programvare etter brukernes behov.
2. Vi starter så denne maskinen ved å boote fra nettverket og overfører et image av harddisken til serveren vår.
3. Vi kan nå starte en eller flere nye PCer fra nettet og laste ned imaget vi laget.
4. På denne måten kan vi raskt sette opp en ny PC helt ferdig med akkurat den programvaren vi har behov for.

Lage eget image for installasjon

For å kunne lage egne installasjonsimage må vi først gjøre noen tilpasninger på WDS serveren vår:
1. Vi må lage et nytt boot image som brukes for å fange et image av standard PCen vår.
2. Gå til Boot Images, høyreklikk på det boot imaget vi har fra før, og velg Create Capture Image.
3. Velg så et navn på boot imaget, for eksempel Custom Windows.
4. Velg en katalog hvor vi kan lagre det nye boot imaget midlertidig.
5. Når operasjonen med å lage det nye boot imaget er ferdig, kan vi krysse av for Add image to the Windows Deployment Server now.
6. Nå kan vi gjøre klar standard PCen vår.

Klargjøre en standard PC

1. Det beste er å starte med en frisk installasjon av Windows.
2. Legg inn de programmene som skal ligge inne som standard.
3. Pass på at Windows og annen programvare er oppdatert.
4. Sjekk at alle programmene fungerer som de skal, og dobbeltsjekk at du
5. lagt inn alt som trengs.
6. Bruk nå diskoppryddingsfunksjonen for å fjerne unødige filer. Det er en fordel om standardoppsettet vårt blir så lite som mulig. Husk også å bruke funksjonen for å rydde opp i systemfiler, spesielt er det gjenopprettingspunkter (System Restore) som kan bruke mye plass.

Når standard PCen er klar, må vi kjøre programmet Sysprep for å gjøre harddisken klar til å lage image av den:

1. Start et kommandovindu som administrator (høyreklikk på CMD).
2. Skriv cd \windows\system32\sysprep.
3. Kjør så Sysprep.
4. Nå vil Sysprep jobbe en stund og så skru av maskinen.
5. Nå er det viktig at ikke Windows starter opp igjen før vi får laget et image av den. Hvis det skulle skje, må vi kjøre Sysprep på nytt.
6. Start nå maskinen og trykk på F12 for å få startet maskinen på nettet og deretter F12 en gang til når vi får beskjed om det.
7. Vi vil nå få et nytt valg for å starte maskinen.
8. Vi velger å boote maskinen med det nye capture imaget vi laget.
9. Nå vil Image Capture funksjonen starte.
10. Vi må deretter velge hvilken disk vi vil lage image av. Vi kan bare velge en disk hvis det er kjørt Sysprep på maskinen.
11. Skriv inn navn og en beskrivelse av imaget.
12. Vi må deretter skrive inn en lokal plassering hvor imaget vårt skal lagres. Det går bra å bruke den samme harddisken som vi lager image av, men vi kan med fordel legge det på en USB disk eller minnepinne.
13. Det er mulig å laste opp filen direkte til serveren, men det fungerer gjerne greiere bare å kopiere den manuelt til C:\Remoteinstall i etterkant.

Etter at vårt nye image er lastet opp, må vi registrere det i WDS på serveren.

1. Gå til Install Images, høyreklikk på Windows 10 og velg Add Install Image.
2. Gå til C:\Remoteinstall\Images\Windows og velg ut det imaget vi laget.

Rulle ut standardoppsett

• For å installere et standardoppsett starter vi klienten fra nettverket og velger å boote med Windows setup.
• Når vi kommer så langt at vi skal velge Windows versjon, vil vi se at standardoppsettet kommer som et ekstra valg.
• Når vi velger standardoppsettet vårt, vil maskinen vår bli installert med Windows og den tilleggsprogramvaren vi har lagt inn i oppsettet.

Windows PE

Når vi starter opp en PC fra nettverket ved hjelp av en WDS server, blir det lastet inn et operativsystem som heter Windows PE. (Windows Preinstallation Environment). Dette er en lightversjon av Windows OS, som er beregnet til å installere fullversjonen av Windows. Denne mangler en del grunnleggende elementer som startmeny og filbehandler, men ellers har den de aller fleste grunnfunksjoner og kommandoer som Windows 10.

Eksempler på kommandoer i Windows PE:

Trykk på Shift+F10 for å åpne et kommandovindu og prøv følgende kommandoer:

• Dir: ser på filer
• CD: skifter katalog
• Åpne Notepad
• Åpne Task Manager
• wpeutil initializenetwork: starter nettverket
• net use: ser på nettverkstilkoblinger
• net use f: \\server1.mittdomene.no\felles: kobler opp fellesområde på serveren vår til F:
• g:: skifter til disk g:
• ping vg.no: tester nettforbindelse
• pathing vg.no: tester nettforbindelse grundigere
• diskpart: ser på og manipulerer disker

Drivere i Windows PE

I noen tilfeller kan vi oppleve at vi ikke har nettverksdriver som fungerer i Windows PE. Vi kan da legge til drivere på deploymentserveren vår.

Legge til drivere på deploymentserver:

1. Last ned nettverksdriver som passer til klienten vår, og lagre den i en katalog på serveren. Vi kan bruke drivere som er beregnet på den Windows versjonen vi skal bruke.
2. Gå til WDS, høyreklikk på Drivers og velg Add driver package.
3. Velg så driverne vi lastet ned.
4. Høyreklikk så på ett av boot imagene og velg Add driver packages to image.
5. Gjenta dette på alle boot imagene.
6. Prøv så å starte klienten fra nettet på nytt.